Franske revolusjon

Det var lite mat for menneskene i frankrike, og veldig høye priser på brød. Dette fikk kvinnene til å demonstrere og skrive protestbrev.
Hele 6000 kvinner deltok i en marsj til Versailles under slagordet ”brød til Paris ’’! Kongefamilien ble tvunget med til et slott i Paris.
De som var mest fornøyd var de mektige i tredjestanden, som fikk stemmerett. Bøndene var fornøyd med at privilegiene til de øverste stendene var fjernet. De fleste i tredjestanden hadde likevel ikke fått stemmerett. Kongen og adelen hadde fått mindre makt, og var dermed ikke fornøyd. Kirkens gods skulle staten styre, og prester skulle velges av folket. De fleste prester og bisper nektet å følge denne ordningen, og de gikk sammen med bøndene mot systemet.

Fortsatt var det mange som ville drive revolusjon videre.

Grunnloven ble vedtatt i 1791!
En eneveldig konge hadde fått all makt fra god. Derfor mente mange at å drepe konge var å motarbeide god. Frankrike gjerde folk opprør mot revolusjonen og republikken. Konger, fyrster og adel hadde makten i de fleste europeiske landene. De ble skremt da de så hvordan det gikk med kongen i Frankrike. Derfor sendte de soldater til Frankrike for å hjelpe de som var med mot revolusjonen.

Det ble opprettet revolusjonsdomstoler der de som var med eller ble mistenkt for å være motstandere av revolusjonen ble dømt til døden.
En kvinne som het Marie Olympe de Gouges protesterte mot grunnloven fordi den ikke ga kvinner samme rettigheter som menn. Hun laget (vinnerettighetserklæring) som hun hengte opp på murene i Prais. I tillegg kritiserte hun Robespierre for å være maktsyk. For dette ble hun dømt til døden. Men hennes ideer om like rettigheter for menn og kvinner levde videre.
Før revolusjonen hadde Frankrike hatt leiehærer med betalte soldater.
Nå fikk Frankrike en folkehær, alle mellom 18 og 25 år ble innkalt til krigstjeneste.
Det ble en kjempehær som skulle forsvare revolusjonen og bringe ideene ut til de undertrykte folkene i Europa. Unge, dyktige generaler satset alt, for hvis de tapte, kunne de selv bli henrettet. Slik ble fiendehærene slått.

I 1794 var motstanderne av revolusjonen i frankrike slått. En gruppe sanskulotter (håndverkere og arbeidere) ville føre revolusjonen videre. De krevde at ingen private skulle få eie fabrikker eller jorde.
Robespierre og velferdskomiteen mente dette var å gå for langt. Derfor ble sanskulottene fengslet og henrettet. Selv om fienden var ute av landet fortsatte altså terroren. En av Robespierres nærmeste medarbeidere, Danton, ville nedsettet’’ mildhetsutvalg’’. Robespierre fikk konventet til å dømme Danton til å døden for forræderi.
Robespiers utrensking av egen folk virket skremmende.

Misnøyen med eneveldet og urettferdigheten i standssamfunnet førte til revolusjonen i frankrike i 1789.

Slagordene var: Frihet, likhet og broreskap.
Etter at folket hadde vunnet over eneveldet, fikk Frankrike en grunnlov som fordelte makten mellom konge, nasjonalforsamling og domstolene.
Kong ludvig 16.ble halshogd, og de som var mot revolusjonen ble drept. Etter revolusjonen var det uro og splittelse i Frankrike.
Landet trengte en sterk leder som kunne samle folket. Utnyttet Napoleon. Han gjorde statskupp og fikk all makt i landet.

Napoleon var eneveldig, men han var populær fordi han vant mange kriger og fikk makt over landområder.

Først i 1812 begynte Napoleon å tape. Da napoleon og hæren hans tok Moskva, brente russerne ned byen. De franske soldatene frøs og sultet i vinterkulden, og Napoleon måtte trekke seg tilbake.

Enevelde: Styreform der kongen har all makt, og bestemmer alt som har med styringen av landet å gjøre.

Standssamfunn: Et samfunn der folket delt inn i grupper med ulike rettigheter og plikter. I frankrike var det tre stender grupper. Helt nederst var det store flertallet av fattigfolk. Disse var standsløs og hadde få rettigheter. Ingen kunne forlate den standen man var født i.

Privilegier: særrettigheter for noen få. I standssamfunnet slapp krik og adel å betale skatt.

Revolusjon: Når mennesker gjør opprør som fører til hurtige forandringer i samfunnet. At kongen ikke lenger hadde all makt, var en slik forandring.

I 1792: Alle menn fikk stemmerett.
Våren 1792 erklærte frankrike krig mot Østerrike. Kongen håpet at krig mot et fremmed land skulle samle innbyggerne og samtidig stoppe videre revolusjon.

Kjente ledere:* Advokatene Danton.
* Advokaten Robespierre.
* Legen Marat.
Krav: alle menn skulle ha stemmerett. Selv om det ble planlagt et styre med mer rettferdighet i samfunnet ble perioden 1792-1795 preget av terror.

I 1792 ble kongen anklaget for høyforæderi, dømt til døden og henrettet. Litt senere samme år fikk dronningen samme skjeben.

I Paris var massene i opprør. Fiender av Frankrike hadde slått seg sammen og mange nye soldater måtte tvangsutskries. Dette var stort sett bønder. De gjorde opprør mot revolusjon.

Revolusjonslederne startet en febrilsk klappjakt på motstandere av revolusjonen, revolusjonsdomsstoler ble opprettet og dødsdommer avsagt i massevis bare på grunnlag av mistanke og angiveri. Når falløksa arbeidet for sakte, ble flere hundre druknet ved å senke båter.

Etter hvert ble det større og større motsetninger mellom de som stod i spissen for revolusjonen, og da kom også turen til dem. Marat ble drept av en kvinne, mens Danton og Robespierre ble henrettet.